Øyloffing 2000

Trangt i havnen på Milos

 


Ikke så lenge etter at jeg kom hjem fra Kypros hvor jeg feiret overgangen til år 2000, startet jeg planleggingen av min første øyloffertur.
Siden jeg hadde besøkt øyer i øygruppen Kykladene tidligere og hadde et oversiktskart over Kykladene ville jeg prøve denne øygruppen. Vi skulle reise to stykker sammen.
Jeg satte meg ned foran PC'en og leste om øyloffing, om øyene, osv.


Etterhvert ble det bestemt at vi skulle satse på følgende øyer: Flysete til/fra Santorini, Folegandros, Sifnos eller Serifos, Naxos, Koufonissi og Amorgos


Vi skulle dra i lavsesong - siste halvdel av september. På denne tiden ville det ikke være nødvendig å bestille båtbilletter eller bosted på forhånd. Flyseter ble imidlertid bestilt i god tid før avreise.


Reisen startet 16. september med fly til Santorini . Vi ankom Santorini på formiddagen og hadde bestemt oss for å dra videre samme dag. Allerede på flyplassen gikk det rykter om fergestreik. Vi tok derfor bussen opp til Fira for å undersøke nærmere der, og det viste seg å stemme at det var streik, og ingen kunne si hvor lenge.


Vi bestemte oss imidlertid for å dra ned til havna for å sjekke forholdene nærmere der, men på busstasjonen ble vi kontaktet av en som lurte på om vi trengte rom. Etter litt betenkningstid bestemte vi oss for å leie av ham. Vi avtalte prisen og ble geleidet nedover i "fjellveggen" til et enkelt bosted, med suveren utsikt. Vi skulle jo bare bli til dagen etter så det var greit.


Vel, vel tre dager senere var det slutt på streiken og vi fikk en Flying Dohlpin til Folegandros - ca. 1 times tur. I havnebyen Karavostasis er det flere bosteder, men vi valgte å bli med en av romutleierne som sto på kaia opp til hovedbyen Chora (Hora) noen kilometer innover øya. Vi fikk et utmerket studio i andre etasje med stor balkong.


Chora er en veldig koselig by, bilfritt sentrum med flere små torg etter hverandre. Mange spisesteder og "oaser" å slappe av og ta livet med ro. Det er også en gammel del med murer omkring - Kastro.


Det er ca. 3 km til nærmeste strand - Angali. Fra Angali kan du ta stien til høyre foran husene, videre langs sjøen og du kommer til enda en fin strand - Ag. Nikolaos. Her ligger en taverna med meget god mat. Prøv "Gigantes" - store hvite bønner mm - de beste jeg har smakt i Hellas.


Vi likte oss veldig godt på Folegandros og ble der en uke - leide moped og reiste rundt til strender og steder. En annen strand som kan anbefales er Katergo som ligger vestover fra havnebyen. I sesongen går det badebåt hit, men vi kjørte moped til Livadi og fulgte stien til stranden (meget bratt siste del ned til stranden).


Etter en fin uke drar vi videre til Sifnos , denne gangen med en vanlig bilferge. Fergen er innom både Kimolos og Milos på veien til Sifnos. På Milos ble det litt trangt i havnen, da det kom en større katamaran rett etter oss, se bilde.


Havnebyen på Sifnos er Kamares, hvor det er en fin strand, bosteder, tavernaer og noen butikker. Hovedbyen er imidlertid Apollonia som ligger oppe i høyden. Vi tok bussen opp hit og fikk et bra bosted.
Vi spaserte en tur til Kastro som er vel verdt et besøk.


Før vi fikk stått opp dagen etter begynte det å tikke inn flere tekstmeldinger hjemmefra, som lurte på hvor vi var, og vi fikk gjennom disse meldingene høre om fergeulykken utenfor Paros hvor fergen Express Samina forliste. Vi satte på TV og fikk med oss det som hadde skjedd.


Vi var på en liten øy, og det ble innstilt et stort antall fergeruter over hele Hellas etter ulykken. Derfor måtte vi raskt sjekke mulighetene for å komme videre til Paros. Første dagen var det vanskelig å få noe svar på dette, og vi dro derfor på stranden noen timer. Etterpå ble det en runde for å se i butikker. Sifnos er kjent for sin håndlagede keramikk og det var mye fristende.


Dagen etter sjekket vi igjen muligheten for båter, og fikk beskjed om at det antakelig ville gå en ferge til Paros om kvelden, men noe tidspunkt kunne ingen si. Vi pakket og dro ned til Kamares for å være klare dersom en båt dukket opp. Men det gikk mange timer uten at noen kunne si om det kom noen ferge. Til slutt ble det så sent at vi bestilte et bosted, men litt senere fikk vi beskjed om at det ville komme en båt sent på kvelden, og ca. kl. 22.30 kom det en ferge.


Denne skulle imidlertid til Milos før den igjen skulle innom Sifnos og videre til Paros. Vi valgte å gå ombord med en gang og bli med via Milos. Det ble en tøff båttur, og vi var ikke "høye i hatten" da vi passerte stedet utenfor Paros - hvor forliset hadde skjedd - i ganske høy sjø.


Turen tok ca. 8 timer og vi var i havn på Paros ca. 6.30 på morgenen. Her var det stort oppstyr med media, vrakrester overalt og ikke noe koselig. Vi bestemte oss for å ta en tur til Antiparos for å se om det var bedre der, men også der var det vrakgods overalt. Vi dro inn igjen til Parikia på Paros for å prøve å få en båt til Naxos.


Det er mange båter som går denne strekningen og etter hvert kom vi oss videre til

Naxos . Jeg var den gang skeptisk til romutleiere på kaia, så vi klarte å komme oss igjennom alle som sto der og dro inn på havnepromenaden for å slappe av litt. Vi satte oss og tok litt drikke mens vi diskuterte hvor vi skulle prøve å få overnatting. Jeg syntes det så fint ut i den gamle delen av byen oppover mot festningen på toppen, og tok en runde i de labyrintiske gatene. Og jeg fant et greit bosted. Jeg gikk tilbake men det var ikke lett og da jeg endelig kom ut av labyrinten var det på et helt annet sted enn der jeg gikk inn. Jeg forsto da at jeg sannsynligvis ikke ville finne igjen bostedet jeg hadde sett på.
Vi gikk derfor på det lille reisebyrået ved taxistasjonen og fikk ordnet et bosted oppe i byen ovenfor torget - Pension Irene.
Jeg kan tilføye at etter 3. eller 4. gangen jeg var på Naxos fant jeg igjen bostedet i labyrinten oppover mot festningen.


Siden det var mange innstilte båter ble det ingen mulighet for å dra til de andre øyene vi hadde planlagt. Vi koste oss derfor på Naxos i 5-6 dager før vi dro tilbake til Santorini og ble der de siste dagene.


På Santorini bodde vi i Oia (Ia) på nordspissen av øya. Det var koselig å komme tilbake til stamtavernaen hvor jeg feiret min 50 årsdag i 1997 - Blue Sky i hovedgaten, som nå er nedlagt.


Min første øyloffertur ble svært minnerik, og jeg lærte at det nesten alltid skjer noe uforutsett når du er på øyloffing.