Kardamili - Reisebrev

Utsikt mot Kardamili

25. juni - 9. juli 2005
Denne gang går turen til det greske fastlandet eller mer korrekt den store halvøya sørvest for Aten, som er adskilt fra resten av fastlandet med Korintkanalen - nemlig Peloponnes. Vi skal til området Mani som ligger sør for den nest største byen på Peloponnes, Kalamata. Mani har et barskt landskap med høye fjell innover fra kysten. Det høyeste Profitis Ilias er på hele 2 404 meter. Området rundt Kardamili er utmerket for fotturer, og det kan kjøpes fine kart hvor turene er avmerket med den samme farge/symbol som langs eselstiene (kalderimi). Her er også en ravine - Viros-ravinen.


25. juni

Vi er 4 som skal reise sammen på denne turen, og som stiller på Gardermoen grytidlig lørdag morgen den 25. juni. Vi fire er K, B, M og S. Flyet har avgangstid kl. 06.00, men det er problemer med bagasjebåndet så vi kommer oss ikke av gårde før ca. kl. 06.45. Flyturen går greit og vi lander i Kalamata ca. 11.45 lokal tid. Etter å ha hentet bagasjen og fått anvist buss er vi på vei til vårt endelige mål, den lille landsbyen Kardamili, som ligger ca. 35 km sør for Kalamata. Men det er svært svingete veier så turen tar over 1 time. Underveis holder Toya (Lilleputs reiseleder) oss orientert om det vi trenger å vite i starten av ferien. Etter hvert blir vi sluppet av på hovedveien like ovenfor Katerina studios, hvor vi skal tilbringe de neste 14 dagene. Katerina studios er et lite bosted med 6 studioer i 2 etg. over politistasjonen. Studioene er enkle med liten kjøkkenkrok og balkong med utsikt over havet og olivenlunden. Det er rent og pent, med et personlig preg. Og Katerina er en elskelig gammel dame, som kun ønsker oss det beste. Vi rekker å pakke ut og gjøre litt innkjøp før vi drar på velkomsttreff på taverna Diouskouri (som ligger i sørenden av Kardamili). Det ble servert forfriskninger og Toya ga oss mye informasjon i løpet av en times tid. Etterpå slappet vi av, nøt den fin utsikten og litt mere drikke før vi dro tilbake til bostedet. Ca. kl. 21 drar vi på Taverna Lelas for å spise middag. Lelas ligger helt ned mot klippene i sentrum av Kardamili. Det blir en hyggelig middag med greske retter, vin og Mythos (gresk øl). Vi er slitne etter en lang dag og drar rett hjem for å sove.


26. juni

Vi drar på stranden (Ritsa/Kardamili beach nord for byen) relativt tidlig. Stranden har rullestener og noe sand/grus. Vannet er krystallklart og passe varmt for en forfriskende dukkert, noe det ble mange av etter hvert. Ca. kl. 14.00 går vi opp på tavernaen ved stranda – Taverna Elies - for å spise lunsj og slappe av litt i skyggen. Det er varmt for oss denne første dagen. Vi spiser en god lunsj, før vi fortsetter solingen og badingen en stund. Så tilbake til rommet for siesta og avslapping frem til middag. Vi drar ut ca. kl. 21.00 til Taverna Harilaos som ligger helt nede ved kaia i Kardamili. Luftig og fin terrasse med pen oppdekking. Maten var grei nok men ikke spesiell. Etter middag hjem for å ”sitte balkong” før vi går til sengs .


27. juni

Vi står tidlig opp for å prøve oss på en fottur. Avgang ca. 08.00 med start ved supermarkedene, via Gamle Kardamili og eselstien opp til Agia Sofia. Etter en halv times tid er vi oppe i over 200 meters høyde. Vi går videre til Petrovouni og til Proastio. Det blir varmt og etter hvert går vi tom for medbrakt drikke. Det er derfor fint å finne en god gammel gresk Cafenion i Proastio hvor vi får oss drikke og kan slappe av en stund. Rundt oss sitter gubbene (og presten) og snakker/diskuterer. Etter hvilepausen tar vi veien nedover og etter noen hundre meter kalderimien ned til Kalamitsi og tilbake til Kardamili. Det har tatt 4 timer (i bortimot 30 graders varme). Spiste lunsj på balkongen før vi dro på stranda en stund. Deretter siesta/avslapping frem til middag. Denne dagen ca. kl. 20.30 på Taverna Diouskouri. God mat, rolig sted. På vei hjem stikker vi innom Cafe Amman for litt drikke før vi rusler hjem og ”sitter balkong” før vi går til sengs.


28. juni

Oppe litt sent, tregt å komme i gang - litt støle etter gårsdagens fottur. K og B drar på fottur, og etter hvert finner vi ut at vi skal se hvordan det er innover ravinen. En kort tur i sandaler og med bare litt vann var planen. Men snart har vi gått så langt at vi ikke har lyst til å gå tilbake på den steinete bunnen i ravinen. Vi ender derfor opp ved Mon. Likaki hvor vi finner en sti oppover mot Ag. Sofia, og deretter kalderimien ned igjen til Kardamili. Lunsj på balkongen. Var meningen å gå på stranda etterpå men så begynte det å regne og tordne så det ble ikke noe av. Denne kvelden ble det middag på tavernaen rett overfor Greekscape-kontoret. Navnet er litt vanskelig – Anemokyklion. Hjem for å ”sitte balkong".


29. juni

Vi har bestemt oss for å gå Viros-ravinen og er tidlig oppe. Avgang ca. 8.00. Vi er bedre utstyrt i dag enn i går. Starter ved supermarkedene og følger ravinen innover helt til Moni Sotiros (kirke/kloster). Ravinen veksler mellom brede og smale partier - med høye skrenter og slakere lier. På bunnen av ravinen har vi ikke kommet høyere en ca. 150 meter over havet. Fra Moni Sotiros følger vi veien noen svinger oppover i retning Agia Sofia - før vi tar av på eselstien opp mot Exochori som ligger på ca. 500 meters høyde. Det blir en stri og varm tur oppover, og det er meget kjærkomment når vi finner en taverna i byen. Her slapper vi av med drikke, før vi finner stien i retning Petrouvouni, og deretter ned den fint bygde kalderimien til Kardamili. Vi er tilbake ca. kl. 14.00 og har vært ute på tur i 6 timer (32 grader når vi kommer tilbake). Det blir lunsj på balkongen. Vi er slitne. Avslapping frem til middag som denne kvelden blir pizza på Taverna Country Chef (ligger ved supermarkedene). Spis så mye du vil for 6 euro. Hjem for å ”sitte balkong".


30. juni

Vi har bestemt oss for å leie bil i morgen, og jeg går for å ordne dette hos Denia på Trigilidas Travel (der hvor Lilleput også har kontor). Deretter blir det stranddag, med lunsj på Taverna Elies. Denne kvelden lagde B middag og vi spiste på balkongen. Meget godt med hjemmelaget mat. Vi slappet av og koste oss hele kvelden. Var bortom Trigilidas og fikk nøklene til bilen (Denia har fri fredager).


1. juli

Bilen blir hentet før kl. 9.00 og snart er vi på vei i retning Kalamata. Det er svært svingete vei, og jeg kjører nok litt for fort for de andre (jeg har jo lært å kjøre på gresk vis). Det tar ca. 45 min. inn til Kalamata og etter litt hit og dit inne i Kalamata finner vi veien i retning Sparta. Det går oppover i sving etter sving, og så plutselig nedover i mange svinger til vi nesten er helt nede i en dal, og så oppover igjen helt til vi er på ca. 1300 meters høyde. Her stopper vi en stund på en taverna/café før vi drar nedover i mange svinger (Trollstigen er bare barnemat) til Mystras. Mystras er et gammelt sted/by som er under utgraving/restaurering. Vi går helt opp til borgen på toppen og får en kjempeutsikt over området og Sparta-sletten. Vi orker ikke å gå rundt i det nedre området, på grunn av varmen, og kjører videre til Sparta og  til Gythio. Her inntok vi en meget god lunsj på kaia. En fin by. Etter litt innkjøp går turen videre over fjellet til Areopoli. Og så langs kysten nordover igjen mot Kardamili. Vi passerer mange fine landsbyer og bukter (særlig bukten Neo Itylo og byen Itylo). Når vi kommer til Stoupa kjører vi nedenom bystranda, men det er mye folk så vi kjører videre til Kalogria-stranden. Her er det også mye folk så vi bestemmer oss for å prøve å finne Delphinia-stranden eller Fonea-stranden. Det klarer vi ikke og er plutselig tilbake i Kardamili. Jeg kjører de andre på stranden her og drar for å finne en bensinstasjon (bilen skal ha full tank ved levering). Det finnes ingen stasjon i Kardamili, så jeg kjører sørover igjen mot Stoupa. Kjører også en tur oppom Proastio og en runde i de trange gatene. Det er så trangt at jeg lurer på om jeg blir sittende fast, men jeg kommer da ut igjen. Første bensinstasjon før Stoupa er stengt så jeg må kjøre forbi Stoupa før jeg finner en åpen stasjon (Det blir bensin for 15 euro). Tilbake til Kardamili for avslapping før middag. Denne kvelden spiser vi på Taverna hos Gregoris (som Toya kaller den). Den heter Ta Koumaristria. Tavernaen drives av en tidligere professor i italiensk, og menyen er håndskrevet. Gregoris setter seg ved bordet og forklarer kveldens spesialiteter. Han snakker også litt norsk. Maten er bra den, men dyr – over 30 euro dyrere enn på de andre stedene. På vei hjem stopper vi i hovedgata for litt drikke. Hjem for å ”sitte balkong”.


2. juli

Leverte bilen før kl. 9.00, og stikker innom Denia for å betale når hun er på plass litt over 10.00. Det blir ikke billig – 76 euro i grunnleie og 52 euro for kjørte km over 10 mil. Vi kjørte i alt 24,8 mil. Etterpå gikk jeg og M en liten fottur nordover (hovedveien til første sving, av til venstre og på grusvei/kalderimi et stykke oppover). Tilbake via stranda ca. 1,5 time. Lunsj på balkongen og så noen timer på stranda. Avslapping på rommet. Blåste en del. Problemer med markisene, men fikk festet dem til slutt (etter instruksjon fra Katerina). Denne kvelden ble det middag på Taverna Lelas igjen. Vi var litt sene og det var lite utvalg. Både forrett/salat og hovedrett ble servert samtidig? Og litt dyrt – over 50 euro. Ikke helt fornøyd. Hjem for å ”sitte balkong”.


3. juli

Oppe tidlig. Vi har bestemt oss for å kombinere fottur og soling/bading. Avgang kl. 8.00 langs veien gjennom Kardamili og videre til Kalamitsi. Eselstien opp til Proastio (bratt) og deretter stien fra Proastio ned til Fonea-stranden. Var der en stund, men gikk videre til Delphinia-stranden. Ingen taverna så vi var innom campingen og kjøpte drikke og litt kjeks. Var der til ca. kl. 15.00. K, B og M skulle rekke bussen ca. 15.30. Jeg hadde bestemt meg for å gå via Proastio tilbake også. Gikk først til Fonea hvor den lille ”Cantinaen” nå var åpen. Fikk meg en sandwich og drikke før oppstigningen mot Proastio. Det ble en meget varm tur. Oppe i Proastio gikk jeg meg en runde i byen. Proastio er en koselig og meget gresk by. Jeg liker meg godt her. Øverst i byen fant jeg Taverna Paradise, men stoppet ikke. Ned stien via Kalamitsi og hjem (var litt skyet så det var ikke så varmt å gå nå). Det hadde ikke kommet noen buss, så de andre hadde tatt drosje. Avslapping før middag kl. 20.00 på taverna Anemokyklion. Vi liker oss godt her. God mat og billig. Og så har vi lært opp ”sjefen” til å finne gode stoler til damene.


4. juli

I dag skal vi være med Lilleput på tur til Diros-grottene. Fremmøte kl. 09.00 ved servicekontoret. Ca. 1,5 timer med buss sørover langs kysten av Mani. Guiden fortalte en del om landsbyene vi passerte og om klanene og feidene dette området er så kjent for. I Diros fikk vi tildelt flytevester. Så ble vi plassert i små gondollignede båter (7 stk. i hver båt), og ble staket rundt i grottene. Det var smale passasjer og større videre grotter. Hele veien med stalagmitter/stalagtitter. Vi ble satt ” i land” inne i grotten og gikk noen hundre meter til utgangen. En meget spesiell tur. På veien hjem stoppet vi i landsbyen Pyrgos Diros, hvor det er flere keramikk-forretninger. Innkjøp ble foretatt. Hjemme igjen ca. 13.30. De andre dro på stranda, mens jeg slappet av og vasket tøy. (Ble litt solbrent i går). Denne kvelden spiste vi på Taverna Kastro som ligger langs hovedveien, nord for byen. En koselig kveld på terrassen med utsikt over olivenlunden og over til Koroni på andre siden av bukten. Hjem for å ”sitte balkong”.


5. juli

Oppe sent – frokost på balkongen. Ca 11.00 dro vi på fottur, denne gangen Petrouvouni – Ag. Sofia og ned igjen. Litt avslapping før vi dro på stranden, hvor vi var ca. kl. 14.00. Det begynner å bli tid for å handle og M dro tidligere inn til byen. Møtte henne på Taverna Diouskouri, hvor vi spiste middag denne kvelden. Fint å se solnedgangen herfra. På vei hjem stoppet vi på kafeen på torget - over gaten for Lilleputs kontor/Trigilidas Travel, for litt drikke. Noen spiste også Youghurt med honning og nøtter. Hjem for å ”sitte balkong”.


6. juli

Sent oppe. Ingen fottur i dag. På stranda ca. 11.30. Lunsj på Taverna Elies. Kl. 18.15 avgang for landsbyfest i Kastania, inne i fjellene. Da vi kom frem viste Toya oss noen kirker og fortalte litt historie, om religion og religiøse seremonier. Deretter var det samling på tavernaen øverst i byen. Her ble det servert mat og drikke (rødt og hvitt). Vann hentet vi selv i nærmeste ”vannpost”. De lokale musikerne spilte og sang etter beste evne, og alle måtte ut på gulvet og danse, sammen med de lokale. Den ivrigste av de lokale var 85 år gamle Pedro. Vi holdt det gående til kl. 23.00 - og så en mørk tur gjennom byen for å finne bussen. Vel hjemme ble det litt ”sitte balkong” også denne kvelden.


7. juli

Sov lenge. Ca. 11.20 dro M og jeg på en liten fottur nordover. De andre dro opp til Petrouvouni og Ag. Sofia. Tilbake ca. 13.30. Lunsj på balkongen og deretter på stranden. Tilbake ca. 17.30. Kl. 19.00 dro jeg ut for å handle. Vi møttes så til middag kl. 20.30 på taverna Anemokyklion. Stopp på torvet for drikke og Youghurt med honning og nøtter. Hjem for å ”sitte balkong”.


8. juli

Ferien nærmer seg slutten og vi er tidlig oppe. Frokost på balkongen. Og så er det ut på fottur igjen. Vi har bestemt oss for å gå til Fonea igjen. Via Proastio. Når vi kommer til Kalamitsi bestemmer damene seg for å følge veien, mens vi gutta tar den ”tunge” veien, ca. 30 min. opp til Proastio (som ligger på ca.250 meters høyde) og så ned igjen til Fonea-stranden. Her slapper vi av, bader og soler oss noen timer, og tar en sandwich og drikke på ”Cantinaen”. Hjemover går alle langs veien. Vi pakker for hjemreisen i morgen. Middag denne siste kvelden blir på Taverna Skardamoula’s Garden som ligger på venstre side nedenfor kiosken ved torvet.God mat og bra priser. Hjem for å ”sitte balkong” siste kvelden.


9. juli

Tidlig oppe for å pakke ferdig og ordne oss. Bussen henter oppe ved skolen kl. 8.45 og er helt i rute. Noe over en times busstur inn til Kalamata og flyplassen. Sikkerhetskontroll, og innsjekking før passkontroll og venting i avgangshallen. Det er svalt og fint inne på terminalen selv om det er ca. 29 grader ute. Flyet er i rute og etter noen timer er vi på Gardermoen, hvor det også er ca. 29 grader. K og B skal videre til Bodø. Vi tar farvel med dem og er enige om at vi har hatt en fin tur.


Oppsummering

Å "sitte balkong" betyr å sitte i den svale kvelden (uten lyden fra Zikadene) med litt drikke, og fordøye dagens hendelser.

Dersom man tidligere stort sett har vært på de greske øyene må man programmere kraftig om når man skal til Mani. Her finnes nesten ingen hvitmalte hus med blå/grønne dører/vinduer. Men vakre steinhus i alle gråtoner, og gamle tårnhus mange steder. Det er ikke brunsvidd/lite vegetasjon som på øyene, men grønt med sølvskimrende olivenlunder krydret med Sypresser og andre grønne trær. Og du kan drikke vannet fra springen. På tavernaene ble det alltid satt frem gratis vann når vi kom. Prisnivået er moderat. Vi spiste middag med forrett/salat, vin/øl og hovedrett fra 36 euro og opp til litt over 50 euro for 4 personer på de fleste tavernaer. Men hos professoren på Ta Koumaristria ble det over 70 euro (her var vi bare en gang). Det ble mange fotturer på denne turen. I alt var vi på fotturer på mellom 1,5 og 6 timer 8 av de 14 dagene vi var der.


Som hellasreisende gjennom snart 30 år, med besøk på rundt 25 øyer, var dette en meget positiv erfaring. Det må innrømmes at jeg hadde forventninger til at dette kunne være et sted å bo om vinteren når jeg blir pensjonist, og forventningene ble innfridd. Her kan man gå turer, finne ensomme strender, dra på ski i fjellene, bo nær det helt greske, dra til Kalamata, se kjente steder osv. Ønsker man noe å gjøre får man sikkert jobb med olivenplukking som pågår i perioden november-januar. Ja hit skal jeg raskt tilbake for å bli bedre kjent.