Agia Irini ravinen

Under mitt opphold i Paleochora, Sørvest Kreta i september 2014, gikk jeg Agia Irini ravinen.
Går du denne ravinen kommer du ned til landsbyen Sougia, med sin store/fine strand og et antall tavernaer, bosteder m.m. Sougia ligger en stopp med fergen vestover fra Agia Roumeli som du kommer til når du går Samariaravinen og en stopp øst for Paleochora.

Agia Irini ravinen er ca. 7,5 km. lang. Høydeforskjell ca. 500 m. Turen er en del av E4-ruten langs Kreta og er merket gult og svart på stolper/stein/fjell.
Anavasi sitt fotturkart Samaria-Soughia - 1:25.000 dekker hele turen. Gangtid iflg. kartet 2,5 timer.
Vil du gå hele veien ned til Sougia er det ytterligere 4-5 km. på asfalt.


 

16.09.2014

Jeg skal gå Agia Irini ravinen i dag. Kjøpte billett til bussen av Maria hos Selino Travel i går.
Tidlig oppe da bussen går fra Sabine Travel i hovedgata kl. 7.30.

Bussen er full og etter mange svinger går jeg av like nedenfor landsbyen Agia Irini hvor turen starter kl. 8.30. Og jeg er den eneste som går av her. Alle de andre skal gå Samariaravinen.

Etter ca. 100 meter er jeg nede ved tavernaen som ligger der hvor stien starter. Her må jeg kjøpe billett - 2 €. Jeg har spist en god frokost før jeg dro, så det blir ingen stopp her.


Første del av turen er relativt flat og lettgått.
Det blir mere kuppert og partier med en god del stein/steinblokker før stien går i mange slynger ned i bunnen av ravinen.
Det er kilometermerking langs stien hele veien, så jeg har god oversikt over hvor langt det er igjen.


Videre går stien delvis i elveløpet, med mye stein, delvis ved siden av elveløpet.
Jeg har ennå ikke truffet noen andre. Etterhvert kommer jeg til en fin rasteplass (med benker, bord og toaletter) hvor det sitter to andre - en gresk dame som jeg kom i snakk med senere på turen og en mann. Jeg synes det er litt tidlig å ta en stopp her og fortsetter videre.


Selve ravinen blir bredere og stien går stort sett på siden av elveløpet. Der hvor det er større svinger i elveløpet går stien "rett frem". Jeg møter flere som går ravinen motsatt vei. Jeg kommer til en ny fin rasteplass, hvor jeg tar meg en pause med banan og drikke. Jeg har med en del vann, men det er også mulig å tappe vann fra flere vannkraner underveis.


Jeg fortsetter videre, og plutselig er den greske damen foran meg. Hun har tydeligvis gått en litt annen vei i den brede delen av ravinen. Vi kommer i snakk, men hun kan lite engelsk og jeg lite gresk, men det går da greit etterhvert. Vi slår følge resten av turen. Vi er nå inne i den nedre delen hvor ravinen blir smalere igjen, og det er partier med mange steinblokker som må forseres.
Men det går fint og snart er vi ute av selve ravinen og går den lille bakken opp til tavernaen som ligger her.

Vi slår oss ned på tavernaen og bestiller drikke, og etterhvert også litt å spise. Noen minutter etter oss kommer det 4 norske damer som også slår seg ned på tavernaen.


 Det er fortsatt ca. 4-5 km ned til Sougia langs asfaltveien. Vi diskuterer om vi skal ta drosje, og spør også de norske damene om de vil dele den med oss, men de vil gå hele veien ned.
Det er fint å sitte her i skyggen og slappe av, så vi blir sittende en stund. De norske damene går videre etter en kort drikkepause.
Vi ber kelneren skaffe en drosje, og den kommer ganske raskt og stopper ca. 5 meter fra bordet. Det går raskt nedover de mange svingene til Sougia, og vi passerer også de norske damene.


Vi drar rett ned på stranden og bader. Det er supert vann. Etter badet blir det soling på meg, men mitt greske bekjentskap - som de fleste grekere - liker ikke å ligge i solen. Hun går derfor opp på strandpromenaden.
Jeg ligger og soler meg og tar også minst en dukkert til.

Etterhvert er det tid for lunsj og jeg går opp på strandpromenaden, og der sitter mitt greske bekjentskap alene og spiser lunsj.
Jeg slår meg ned sammen med henne og bestiller lunsj og godt drikke.


Og vi blir sittende der en god stund og etterhvert går praten bedre.

Hun fortalte at hun var på ferie på Kreta og bodde i Chania, og at hun var fra en landsby på fastlandet nord for Peloponnes.
Og for å gjøre historien kort. Hun tok bussen tilbake til Chania og jeg ferga tilbake til Paleochora.
En fin dag med et hyggelig bekjentskap🙂🙂🙂