Lilleput Reiser

Du kan også lese om saken  her

Frode Schiøtz

19.07.2016

Kjære alle Lilleput Reisers Venner
Jo, det er sant. Lilleput Reiser charter går over i historien. Dessverre «glapp» en som står Lilleput nær nyheten, før jeg selv fant veien. Det beklager jeg.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal fremføre dette.
Kanskje blir det for personlig. Men det er jo så mange som har skrevet om Lilleput-familien. Så da er dette et brev til dere i Lilleput-familien.
Det er snart 38 år siden jeg startet egen virksomhet og Gulliver så lyset. Senere ble Lilleput den «nye babyen» i 1991. I år altså 25 år siden.
Jeg går snart i mitt 80’ende år og nok får være nok. Jeg synes jeg har fått nok av utfordringer å hanskes med. Jeg er likevel heldig som kan si at gleden av jobben min har så mange, mange ganger overgått problemene. Jeg har et ydmykt forhold til det jeg har gjort og det jeg gjør. Avskjeden føles trist egentlig. Og vemodig. Slik blir det vel når man har holdt på så lenge, og hatt så stor kjærlighet for noe.
Jeg vet at jeg har gledet mange opp gjennom årene. Det gjør at man fortsetter og fortsetter. Derfor vil jeg takke alle dere som har fulgt meg, og gledet meg med gode ord. Jeg har med meg reisende som har vært med helt fra tidlige Gulliver dager, som har følt seg «heldige som datt over Lilleput», og som har ytret glede og takknemlighet for det. Og alle, alle dere som har kommet til etter hvert og vært på ferie med Lilleput. Når mange sier at de har vært med mer enn 20 og noen kanskje 30 Lilleput reiser, ja, da blir jeg ydmyk av det også. Og takknemlig. Jeg har et liv som er fylt av mål og mening.

Jeg har prøvd å finne en arvtaker for å drive Lilleput videre, men har ikke lyktes. I disse dager reflekterer jeg over det som er gjort og kanskje litt over det som er ugjort. Kunne ting vært gjort annerledes? Setter jeg for store krav til mine medarbeidere?
Ettersom jeg setter store krav til meg selv i mitt virke så blir det vel naturlig at kravene til andre også blir store.
Problemet med charterturisme i dag er, slik jeg ser det, for mange flyseter som skal selges. Det gjør at vi flyr med alt for mange tomme flyseter noe som gir særs dårlige økonomiske kår særlig for oss «små».
Markedsføring blir vanskeligere og stadig dyrere. Det yrer av tilbud på turer og reiser og lille Lilleput blir borte i den store vrimmelen. Det har vært moro å se hvordan Lilleput Reisers Venner har bidratt med å skape blest om reisemålene våre og hvordan dere har hjulpet hverandre til å finne deres rette reisemål. Fantastisk.
Tross mye motgang, uvirkelig motgang på mange måter, har jeg alltid sett lys i tunellen. Det har vært tøffe tak. Veldig tøffe. Og mye juling har jeg fått, opp gjennom årene.
Senest i fjor dro det seg skikkelig til. Hellas «uten minibank», «manglende mat på reisemålene», Drachmer. Uro. You name it. Plutselig steg Euroen til uante høyder noe som førte til skyhøye kostnader for oss. Penga suste ut. Plutselig innså vi at flyktningestrømmen ikke var et kortvarig fenomen. Heldigvis fortsatte noen av dere å reise til Plomari og Chios og dermed klarte å støtte huseierne, tavernaer, butikker m.m. Alle vanskeligheter til tross, Lilleput tjente 1,7 mill. i fjor, etter mange vanskelige, harde år. Jeg hadde grunn til å se lyset i tunellen, og gikk løs på et år til. Det var nok ikke så lurt…Problemene har akkumulert…. Vi hadde et betydelig datafeilprogram gjennom siste del av mars, hele april og frem til medio mai, med et stort hull i datasystemet. Som vi ikke oppdaget før i mai. Og som medførte store tap av bestillinger. Mai og juni gikk fryktelig dårlig. Jeg hadde ikke annet å håpe på enn at Lilleput skulle få en verdig avslutning. Heldigvis var ikke alt håp ute. «Været slo seg litt vrangt» for de ferierende og mere skulle det ikke til før det ser ut til at vi får en «verdig» avslutning.
Det har kostet penger dette her. Men det har vært verd det. Med mye moro og glede attåt!